Oppdatert 12. mars 2009

[Hemnes Samiske Forening - stiftet 6. april 2000]  Hemnes Samiske Forening
Stiftet 6. april 2000

PROSJEKT

Ol`Andersa (eller Ola Andersen) buret

Hemnes Samiske Forening har i samarbeid med Bleikvassli Bygdelag fått tillatelse fra Sametinget og Riksantikvaren til å flytte Ol`Andersenburet fra Bessedør / Heggmoen ved Røssvatnet til "Køtaplassen" i Bleikvasslia.

Dette har vi arveidet med i årevis, og hensikten er å ta vare på det kanskje flere hundre år gamle samiske buret. Buret har vært flyttet minst 4 ganger tidligere, og sist for å berge det fra oppdemmingen av Røssvatnet i 1958.

Buret ble første gang satt opp ved Varnvatnet i Hattfjelldal kommune.
På grunn av omstendigheter i reindriften da det kom inntrenging av svensk rein, førte det til at reindriften på sørsiden av Røssvatnet ble tvunget til å flytte til nordsiden av Røssvatnet for å unngå sammenblanding. Da ble buret flyttet til Kongsdalen i Hemnes kommune. Senere ble buret flyttet til Rødli på nord-siden av Røssvatnet. Og deretter til Bessedør som også ligger på nord-siden av Røssvatnet.
På grunn av oppdemmingen av Røssvatnet på slutten av 1950 tallet, tok brukerne på gården ansvar og flyttet buret over høyeste vandstand.
Det vil si at buret er flyttet 4 ganger og således har 5 lokasjoner.
Den nøyaktige historikken forefinnes ikke, men det pågår undersøkelser for å finne årstall og hvem som har brukte buret.
Den siste som brukte buret var Ola Andersen og derav navnet ”Ol’ Andersen buret”

Utfordringen nå er, å finne og få med en snekker som og som er godkjent for kulturminneværn som kan være konsulent / rådgiver under nedtakingen, flyttingen og oppsettingen.

Heggmien før oppdemmingen av Røssvatnet.

Ol`Andersenburet i fjæra på Heggmoen - innpakket før vinteren.

Køtaplassen i Bleikvasslia. Ett eller annet sted her blir den nye tomta til Ol`Andersen buret.

Ola Andersen og kona på handelstur i Korgen.


30. mai 2005

Samisk bur på Heggmoen ved Røssvatn.
Rapport fra befaring 20. mai 2005

Leif Elsvatn

Befaringa kom i stand etter initiativ fra Hemnes Sameforening. Foreninga hadde invitert Anders Haslestad, fra Riksantikvarembetet opp til Hemnes. Formålet med invitasjonen var å rette søkelyset mot samiske bygninger og kulturminner i Hemnes kommune. Turen til Heggmoen er et ledd i den virksomheten som sameforeninga driver, lokalt og regionalt, for å gjøre allmennheten kjent med samisk kultur og historie på Helgeland.

De som deltok i befaringa foruten Anders Halsestad var følgende:

- Mary Boldermo, Helgeland Museum - avdeling Hemnes
- Dag Brygfjell, informant
- Jørn Langseth, Hemnes sameforening
- Leif Elsvatn, Hemnes sameforening
- Mikal og Olav Bessedør, eiere og informanter
- Kari Elsvatn, privatperson

Historikk.
I boka "Bessedør" har Dag Brygfjell vist til at samene har gjort bruk av områdene ved Røssvatn gjennom mange hundre år. Han nevner Ole Andersaburet ved flere anledninger i boka, men uten å gå inn på detaljer. En mer detaljert historikk bør vedlegges dersom det blir aktuelt å søke midler for å restaure bygningen.

Beskrivelse av kulturminnet.
Bygningen ligger om lag 100m nedenfor våningshuset, ved sida av naustet.

Huset er 4,90 m langt, og 2,40 breitt. I tillegg til tømringa er det et inngangsparti i sperrverkskonstruksjon.

Buret har opprinnelig vært lågere enn det er nå. På et eller annet tidspunkt er det blitt hevet med et omfar. Det er tydelige spor etter skaftunger i det nest øverste omfaret. I to av stokkene - de som opprinnelig var de øverste - på inngangssida, er det en utskjæring. Denne utskjæringen kan ha hatt både en dekorativ og en praktisk hensikt. Skikken med å lage slike utskjæringer er kjent helt fra middelalderen, men denne tradisjonen er holdt i hevd helt fram til 1800-tallet.

Huset står på syllsteiner, og det er mye som tyder på at det har gjort det helt fra første stund. Syllstokkene - som trulig er autentiske - går i lengderetning under påbygget. Dette påbygget er tydeligvis kommet til seinere. Skikken med å la taket gå 1 - 2 m lengre ut enn tømmer- kassen - til en slags svalgang - var vanlig på slutten av 1800- tallet, men kan være langt eldre. Det er saklig grunn til å rekne med at de forlengede syllstokkene har båret en svalgangskonstruksjon.

Inne i den tømrede delen av huset er det laget en slags hems. Den er nok kommet i stand etter at det ble lagt inn et nytt omfar. Denne hemsen blir i dag brukt som lagerplass.

Tømret som har vært brukt er furu av grove dimensjoner. Stokkene er kløyvd med kiler, og har deretter blitt økset ned til ca 3" plank. På innsida er planken høvlet. På utsida er plankene værslitte, og demlingene ligger opp i dagen.

Døråpninga bærer preg av å ha blitt endrer over tid. Opprinnelig har den kanskje hatt en kvadratisk diameter på ca 60 cm. Den opprinnelige åpninga er økset ut, mens utvidelsen er utført med sag.

På begge sidene av døra er det innrisset og skrevet (med tjære) sirlige bokstaver. På den høgre sida kan en tyde bokstavene OAS, som sikkert står for Ole AnderSen. På venstre side er det både risset og skrevet bokstaver, men disse er utydelige. Inskripsjonene kan kanskje tydes i et spesielt skrålys. Over døra - på venstre side - er det flere grunne, runde hol. Disse kan ha hatt både en symbolsk og en praktisk betydning. Der kan det ha vært satt inn plugger for å henge ting på, eller lignende. Sporene som er økset / skåret inn på begge sidene av døra kan ha vært feste for et eller annet.

I røstveggen - på motsatt side av døra - er det satt inn et lite vindu; ca 25 X 35 cm. Dette er trulig satt inn etter at bygningen ble flyttet til Heggmoen. Vindustypen er vanlig i Nordland, og kan være fra 1860- tallet. I hjørnene er det treplugger som holder ramma sammen. Vinduet holdes på plass av bøyd spiker.

Taket er et vanlig never- og torvtak. Taktroa er blitt supplert over tid. Den opprinnelige troa består av halvkløyvninger - den nyeste av bord. Det er store hol i nevra, og taket lekker.
Torvhaldskrokene var løsnet og hadde falt av skaftungene. Krokene var av omsmidde hestesko, noe som var svært vanlig både i Vefsn, Hattfjelldal og Hemnes.

Sjøl om det ikke foreligger noen eksakt nedskrevet historikk, er det hevet over tvil at huset er over hundre år, og følgelig har status som et automatisk fredet samisk kulturminne.

Vurdering:
De som var med på befaringen var enige om at huset bør bevares, og at det er nødvendig å gjøre tiltak for å sikre at det ikke blir ødelagt av vær og vind. Dette avhenger imidlertid av at eierne er villige til frigi huset for eventuelle tiltak / restaureringer. For å sikre at buret ikke blir påført ytterligere råteskader bør det snarest legges et midlertidig tak av bølgeblikk over det eksisterende torvtaket.

Etter vår vurdering bør sameforeninga ha en helt sentral rolle i den videre prosessen. Et nettverk bestående av Hemnes sameforening, Hemnes kommune, Helgeland Museum og det stedlige historielaget - med kontakt mot Sametinget, Riksantikvaren, Nordland Fylke, og flere - søkes etablert.

Sikring / restaurering.
Anders Haslestad understreket at huset - i henhold til kulturminnelova - ikke bør flyttes fra plassen. Dersom flytting skal finne sted må det søkes dispensasjon. Søknadsinstanser er i så tilfelle Sametinget og Riksantikvaren.

Eventuell restaurering må utføres av erfarne restaureringshandverkere. Bygningselementer i så vel tømmerkasse, tro og golv må tas vare på og repareres, eventuelt rekonstrueres. Til tekning brukes kun never og torv. Dersom elementer i tømmerkassen skal skiftes må også handverket utføres med autentiske metoder. Det betyr at plankene må kiles ut - ikke sages. Dersom det er nødvendig å supplere torvhaldskrokene må de eksisterende krokene kopieres.

Notáhta ● NotatSametingets_logo

Geasa/Til:

«TilSbr_Navn»

Min čuj./Vår ref:

04/224 - 71

Beaivi/Dato:

08.11.2006

 

 

 

   

Befaringsrapport - Stabbur på Bessedør, Hemnes kommune

___________________________________________________________________________

Sak:
Bevaring av freda bygning
Navn på lokalitet
OlAndersaburet ved Røsvatnet (Reevhtse).
Reinbeitedistrikt

Kommune
Hemnes kommune, gnr 158/5
Eier
Mikael Gunerius Bessedør og Olaf Ingemann Bessedør, gårdbrukere på Heggmo
Kilder
Odd Bleikvassli, SEFRAK 1832/210/011
Dokumentasjon
Foto, enkel oppmåling, SEFRAK
Dato/person
Randi Sjølie/25082006
___________________________________________________________________________

Beskrivelse av plassering

Stabburet ligger på gården Heggmo på nordsida av Røsvatn. Adkomst er via E 6 til Korgen, videre R 806 til bygdesenteret i Bleikvassli, videre vei til Bessedør på nordsida av vatnet.  Også mulig å komme via Hattfjelldal og R 806 på vestsida av Røsvatnet.

Sak

Odd Bleikvassli har ønsket befaring, ut fra at Hemnes sameforening ønsker å ta vare på stabburet, flytte det til en plass der det kan bli sett og brukt, kanskje flytte det til kåteplassen sentralt i Bleikvasslibygda. Han har avklart med eier av buret at det kan flyttes derfra.

Historisk bakgrunn

Buret skal være bygd ca 1825. Ole Andersa eidde buret. Han var en rik reineier og giftet seg som gammel mann med den unge Anna Bunta. Buret sto da på hans boplass ved Kongsdal øst for Bleikvassli. Anna overlevde han og flyttet med buret til Rødli ved Røsvatnet, ca 1870. Derfra ble det flyttet til Bessedør, rundt 1890-1900. Ved oppdemminga av Røsvatnet  ble buret flyttet ca 1940  i sikkerhet høyere i landskapet, til dagens plassering på Heggmo. Det er også oppgitt I SEFRAK at buret sto ved Varntrãsk før det ble flyttet til Bessedør.

buret1

buret2

Stabburet sett fra nord mot Røsvatnet

Stabburet sett fra sør

buret3

buret4

Interiør i lafta rom

Stabburet sett fra vest.
Alle foto: RS 2006

Beskrivelse av lokalitet, helhet og enkeltdeler.

Buret står litt for seg sjøl på jordet ned mot sjøen. Et nyere naust ligger i nærheten. Gården og områdene bærer preg a å være ute av bruk. Gården er bebodd av to eldre brødre.
1.         Stabburet har to rom, en lafta del og en stavkonstruert del.
            Husets grunnflate måler totalt 5,03x2,3 m, den laftete delen 2,84x2,3 m.
            Det kan se ut til at den lafta delen er mest opprinnelig, og utformet som et vanlig stabbur med
            utskjæringer på utstikkende åsender på dørsida. Et lite vindu i gavlen kan være kommet til
            senere. Taket er båret av midtås og et par sideåser og er tekket med med never/torv.
            Den lafta delen har himling båret av tverrlagte bjelker og golv med tverrlagte golvbord.
            Døra inn til hovedrommet er intakt, mens ytterdøra ser ut til å være erstattet av en annen dør.
            I bua står et ekstra dørblad som kan være den gamle ytterdøra.  Det har mindre skader.
            Den stavkonstruerte delen har stående kledning. Laftehodene på enden er kledd inn i
           laftekasser. Spesielt den lafta delen bærer preg av å være forseggjort håndverksmessig.
           interiøret bærer preg av å ha vært brukt til boligformål. Der finnes også en pinnestol.

Tilstand

Buret er i forholdsvis bra stand, i forhold til lite vedlikehold. Der er råteskader i sviller og tak, sannsynligvis også i tømmeret og i golvbjelker. Graset ligger oppå syllstokker og vegger og holder på fuktighet. På den måten framkalles råteskader. Husets yttervegger brukes som støtte for fuktsamlende skrot.

Trusselbilde

Råteskader vil øke om buret ikke blir tatt vare på.

Tiltak

Huset bør gjennomgå en omfattende istandsetting. En slik istandsetting gjøres på bakgrunn av nøye tilstandsundersøkelse og plan for arbeidet. Det må brukes antikvariske metoder i restaureringsarbeidet. Viktig strakstiltak er å fjerne alt som er støttet mot veggene, slå graset inne ved huset og fjerne torv og gras fra fundamenter og syllstokker. Det bør gjøres en kulturhistorisk dokumentasjon av huset, også dokumentasjon med oppmåling og tilstandsvurdering. Hvis huset skal flyttes, må Sametinget godkjenne flyttingen.

Eiers syn på verneverdi

Eier har ikke gitt uttrykk for noe overfor befarer. Odd Bleikvassli på vegne av Hemnes samiske forening ønsker å ta vare på buret. Han mener at det bør flyttes til mer sentralt område. Det har vært flyttet før og kan etter hans syn flyttes igjen uten at kulturminneloven bør være til hinder for det. Han har vært i kontakt med eier.

Verneverdi

Buret er automatisk fredet, og en viktig samisk historie som omfatter både kultur, næring og personer er knyttet til huset. Huset bør absolutt tas vare på.

Send til redaktøren.